 |
 |
|
|
 |
|
|
||||
| Hvaler.Net / Historikk / Kommunikasjon | ||||||
|
|
|||
|
 |
|
|
| Sjøen Havet er alltid blitt benyttet som fartsvei mellom Hvalers mange øyer, og også mellom Hvaler og fastlandet. Hver enkelt opprettholdt kommunikasjonen med fastlandet ved hjelp av egen båt. Utover på 1800-tallet økte derimot presset for å få en jevnlig rutebåttilbud. Alle som skulle selge og kjøpe varer var veldig avhengig av dette, og ikke alle hadde egen båt som var egnet. I 1850 ble det derfor opprettet egen skysstasjon på Hvaler, nærmere bestemt Bølingshavn. Men skyssvesenet fikk en del klager. I 1878 ble det satt inn en dampbåt i rutetrafikk mellom Hvaler og Fredrikstad. Anløpsstedene på Hvaler var Storengkilen, Bølingshavn og Botnekilen. Flere båter ble satt inn i denne trafikken de nærmeste årene. Transport mellom øyene var derimot veldig dårlig - spesielt om vinteren. Rutetrafikk til Halden ble også etablert på slutten av 1800-tallet. Ruten som ble etablert i 1882 gikk frem til 1940. For å bedre trafikken mellom øyene og også opprettholde trafikk mellom Hvaler og Fredrikstad, ble "Fredrikstad - Hvaler Dampskibsselskab" stiftet 4. mai 1892. D/S Hvaler ble satt i rute mellom Skjærhalden, Skipstadsand, Bølingshavn, Sydengen og Fredrikstad. En dag i uken var den også innom Hestehella og Norderhaug. Antall anløpsteder øket etter hvert. Men på grunn av sterk konkurranse fra flere selskap, ble også anløpsteder lagt ned og båter solgt. Verst gikk det i perioder ut over de vestre øyene. Enkelte vintere var også isen en hindring, og det hendte at hele eller deler av rutene ble innstilt i de kaldeste periodene. Man måtte derfor ta bena fatt over isen for å komme frem. |
|||
| Til lands I tidligere tider var det ikke noe offentlig vedlikehold av veiene på Hvaler. Hver enkelt måtte vedlikeholde de veiene de benyttet. Det var stor uenighet om ansvaret for veiene gjennom store deler av 1800-tallet, men i 1869 ble det vedtatt at noen veier på Kirkeøy skulle være det offentliges ansvar. Men det var fortsatt bare øyas innbyggere som var med på å betale for vedlikeholdet. I 1904 ble det gitt offentlig tilskudd til veibygging på de andre øyene, men beboerne måtte selv stå for vedlikeholdet. Utbyggingen fortsatte utover på tidlig 1900-tallet. Veiene ble mest benyttet av hest og vogn, men i 1920 kom den første bilen. I 1930 kom den første drosjen på Kirkeøy. |
|||
| Post og telegraf Hvalers første poståpneri eller postkontor ble opprettet i 1854. Deretter fulgte opprettelse av flere poståpnerier og brevhus. Et brevhus var et sted hvor man kunne hente og levere brev. Det kom poståpneri på Kirkeøy og Spjærøy i 1889, og i 1896 på Vesterøy og Asmaløy. I 1882 ble den første telegraflinjen trukket mellom Fredrikstad og Skjærhalden, mens det første private telefonabonnementet kom rundt 1895-1900. Telegrafen ble, til og begynne med, kun benyttet under sildefisket. Etterhvert kom det også flere såkalte talestasjoner rundt om på øyene. Det var dit man måtte dra hvis man skulle ringe noen. Hit kom også telegrammer, og disse måtte da skrives ned og bringes til rette person. I 1978 var all telefoni på Hvaler automatisert. |
|||
| Elektrisitet I januar 1947 startet de første arbeidene med trekking av strømkabler, og allerede året etter hadde Vestre Hvaler strøm. Men strømmen var ustabil den første tiden, og man måtte fortsatt i perioder benytte den gamle parafinlampa. I løpet av de neste to årene fikk det meste av kommunen strøm, mens Nordre Sandøy måtte vente til 1952 og Singløy til 1969. |
|||
 |
|||
| Kilder: - Inger Jensen: "Hvaler Bygdebok 1800 - 1940, Havet var leveveien" |
|||
|
Hvaler.Net | Tips og kommentarer: webmaster@hvaler.net |
|||
 |
|||
