 |
 |
|
|
 |
|
|
||||
| Hvaler.Net / Historikk / Jordbruk | ||||||
|
|
|||
|
 |
|
|
Jordbruk
Jordbruk har alltid vært viktig for beboerne på Hvaler. Det var primært på Kirkeøy og Spjærøy hvor de største sammenhengende dyrkbare områdene var. I tillegg var klimaet velegnet for jordbruk. Hvaler var så og si selvforsynt med jordbruksprodukter frem til år 1800, bortsett fra korn som måtte importeres. Men opp gjennom 1800-tallet økte befolkningen, og dermed ble det vanskeligere å få nok utbytte av jorda til å brødfø alle. Fra tidligere tider var det noe større gårdsbruk, mens utover på 1800-tallet ble gårdene mer og mer oppdelt. I 1907 var det 685 bruk på Hvaler - de aller fleste var små. I tillegg gikk man også mer og mer over til å eie jorda man dyrket. På tidlig 1800-tallet begynte man å dyrke poteter. Det var prestegården som først satte i gang med dette. I tillegg ble det dyrket havre, bygg og noe erter og bønner. Potetdyrking ble mer og mer utbredt etter hvert, fordi det gav en mer sikker og større avkastning enn korn. Før potetene sådde man som regel korn fra ett til fire år på rad. Da var jorda så utpint at den ikke gav nok avkastning lenger. Deretter ble den liggende brakk i noen år, gjerne som beite for mindre husdyr som sau. Utover på 1800-tallet dekket kornproduksjonene på Hvaler ca 40% av forbruket. Etter hvert gikk man over til å gjødsle jorda, og ved dyrking av varierte vekster førte dette til at man kunne dyrke jorda år etter år. Det vanligste var å gjødsle med tang, men rundt 1880 tok man også i bruk kunstgjødsel. I tillegg til forskjellige tiltak for å forbedre de eksisterende dyrkbare områdene, gjorde man også forsøk på å utvide de dyrkbare områdene. Blant annet ved tørrlegging av myrer og andre områder. Det største prosjektet på dette området er nok Arekilen. Det ble satt i gang et stort prosjekt. Man fikk støtte fra Stortinget med kr 1800,-. Det ble bygget en stor demning og en pumpe drevet av vindkraft skulle tømme kilen for vann. Pumpa gikk under navnet Arkimedesskruen. Men flere uenigheter førte til at prosjektet til slutt ble skrinlagt. |
|||
| Fruktdyrking Etter år 1900 endret jordbruket seg ganske mye. Blant annet ble det mer vanlig å anskaffe maskiner. En annen stor endring var at større og større områder ble benyttet til fruktdyrking. I løpet av 40 år ble Hvaler en stor fruktkommune i Østfold. Ca 1/3 av det dyrkbare arealet var hager. De mest vanlige sortene var kirsebær, epler, pærer og plommer. Salget av frukt ble etter hvert en god inntektskilde for mange. Det var primært epler og plommer som ble solgt, mens bær som regel gikk til eget bruk som saft og syltetøy. |
|||
| Honningproduksjon Samtidig med fruktdyrkingen var det også mange som begynte med biavl. Man kunne da utnytte blomstringen i frukttrærne til å gi biene nektar. I tillegg var det lyngblomstringen som biene utnyttet. Fra starten av benyttet man halmkuber, men gikk etter hvert over til rammekuber. Rundt 1. september ble honningen høstet. Høstingen foregikk ved at man avlivet alle biene. Dette var den eneste kjente måten man fikk tak i honningen på, og man hadde heller ikke sukker til å fø biene over vinteren. Det var først rundt 1945 at man benyttet naftalin til å bedøve biene med når man skulle høste honningen. Honningen gikk både til salg og til privat bruk, mens all voks ble solgt - primært til skomakerne. |
|||
 |
|||
| Kilder: - Inger Jensen: "Hvaler Bygdebok 1800 - 1940, Havet var leveveien" |
|||
|
Hvaler.Net | Tips og kommentarer: webmaster@hvaler.net |
|||
 |
|||
