 |
 |
|
|
 |
|
|
||||
| Hvaler.Net / Historikk / Hvalerveien | ||||||
|
|
|||||||
|
 |
|
|||||
| Hvalerveien Fra rundt 1936 kom den første bussen, eller rutebilen, til Hvaler. Den kjørte i rute på Kirkeøy. Fredrikstad - Hvaler Dampskibsselskab opprettet bussruter både på Vesterøy og Kirkeøy i 1954. Disse korresponderte med selskapets båter. |
|||||||
| Første
spadetak I 1956 vedtok kommunestyret å bygge den første delen av fastlandsforbindelsen mot Fredrikstad. Strekningen fra Ødegården til Revholmen. På Revholmen ble det anlagt fergeleie, hvor ferge skulle gå til Tangen på Kråkerøy. I 1959 ble den første ferga satt i drift. Dette årstallet var et stort vendepunkt på Hvaler. Nå kunne man kjøre med bil til og fra Fredrikstad. Man hentet og leverte varer. Flere av de som gikk på skole i Fredrikstad kunne bo hjemme på Hvaler. På de østre øyene var det derimot mindre endringer. Det meste var som før, med båtforbindelse til de vestre øyene. |
|||||||
Broene
For å rette noe på dette, vedtok man i 1960 å bygge bro over Skjelsbusundet. Kostnadene var estimert til 1,2 mill. kr. Broen ble bygget som en bue i betong. I januar 1964 ble broa åpnet. Kostnadene viste seg å bli lavere enn først antatt. Broen ble 77 m lang, med kjørebredde på 6,5 m i tillegg til 75 cm fortau på hver side. Seilehøyden er 17 m. Etter at broen mellom Kråkerøy og Fredrikstad stod ferdig i 1957, ble det inngått samarbeid mellom Hvaler og Kråkerøy kommune om videre utbygging av veiforbindelsen. I tillegg til forbindelse fra Revholmen til Kråkerøy, skulle man også se på broforbindelse til Asmaløy. Pga lav befolkning på Asmaløy, kom ikke broforbindelsen med i de første planene om videre brobygging. Trafikkgrunnlaget var for lite ble det hevdet. Det som imidlertid kom frem, var at det ble rimeligere å legge veiforbindelsen mellom Kråkerøy og Hvaler over Kjøkøy, isteden for mellom Tangen og Revholmen.
I 1968 ble det signert kontrakt for bygging av bro over Kjøkøysund og Puttesund, og for den mindre broen ved Revholmen. For å finansiere den nye fastlandsveien til Hvaler, ble det vedtatt å plassere en bomkiosk med betaling av en passeringsavgift. Bomkiosken ble plassert på Bukkholmen, på samme sted som Hvalerbommen i dag er plassert. Saken om bro over Asmalsund var ikke over. Det ble rettet kritikk fra Hvaler kommunestyre til fylkesmann og vegsjef. Man ønsket heller et fergeleie på Sydengen som kunne ta seg av videre transport til de østre øyene.
Etter flere runder frem og tilbake, ble det i desember 1969 bestemt at F. Selmer A/S skulle utarbeide et tilbud på bro og tilførselsveier. Tilbudet lød på 4 421 988,- + mva. Kjøkøybroa stod ferdig 17. desember 1970, og 14. mai 1971 ble hele fastlandsveien åpnet. Asmalsund bro og bro over Grønnetkilen ble åpnet 27. november 1971. Kostnaden for de to broene ble ca 5 millioner kroner. |
|||||||
| Veien videre
- bro eller tunnel over Løperen Det ble mange diskusjoner om hvordan veien skulle føres videre til Kirkeøy. I 1972 ble det satt ned en komité for å utrede videre utbygging mot Kirkeøy. Flere alternativer ble diskutert, både to broalternativer og tunnel under Løperen. I 1976 ble det foretatt en større utredning og man kom frem til to alternativer. Alternativene var bro over Løperen, en nordlig trase og en sydlig trase. Planutvalget anbefalte og kommunestyret vedtok det nordre alternativet. Det ble også vedtatt at det fortsatt skulle kreves bompenger ved Bukkholmen som skulle finansiere utbyggingen. Det ble derimot høylytt protest fra hytteeierne på Vestre Hvaler. De ønsket å sjekke lovligheten av å kreve bompenger for vei over løperen ved bomstasjonen på Bukkholmen. Denne skulle egentlig fjernes rundt 1977 da fastlandsveien var nedbetalt. Selv om det ble flertall for forslaget om utbygging med bompengefinansiering, svarte departementet nei 2. mai 1977, og veltet dermed planene. 20. desember 1977 ble bommen ved Bukkholmen lagt ned, og Fastlandsveien var nedbetalt. I 1979 ble fergeleiene på Asmaløy og Kirkeøy utbedret og ny ferge (Hvalerfergen III) ble satt i drift. |
|||||||
Blir det tunnel?
I 1982 ble en ny brokomité stiftet. Man gikk i gang med nye utredninger, hvor tunnelalternativet også inngikk. I 1985 ble det utarbeidet en hovedplan for de to alternativene, bro eller tunnel. Etter dette ble det vedtatt å bygge tunnel, og A/S Hvalertunnelen ble dannet i 1986. Etter en anbudsrunde ble det bestemt av Selmer-Furuholmen Anlegg AS skulle utføre arbeidet med tunnel. 27. januar 1988 vedtok Stortinget bygging av tunnel og videreføring av riksvei 108 til Skjærhalden. I februar ble arbeidet startet, og 2. oktober 1989 ble tunnelen åpnet for trafikk. |
|||||||
 |
|||||||
| Kilder: - Otto Reff: "Hvalerveien - Fra årer og seil til bru og tunnel" |
|||||||
|
Hvaler.Net | Tips og kommentarer: webmaster@hvaler.net |
|||||||
 |
|||||||
