 |
 |
|
|
 |
|
|
||||
| Hvaler.Net / Historikk / Beleiring | ||||||
|
|
|||
|
 |
|
|
| Beleiring I 1807 ble Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene. Dette førte til store omveltninger for kystbefolkningen. Den dansknorske kongen tok side med Napoleon, og dette førte til at flere sjøfolk fra Hvaler ble tatt i fangenskap og ført til England. Gjennom hele 1700 og tidlig 1800 tallet var det utstasjonert militære styrker på Hvaler. Dette var i form av en roflotilje. Disse ble trukket tilbake i 1813, men da Norge nektet å bli lagt under Sverige etter Kielfredens vedtak, ble det igjen troppestyrker på Hvaler - i tillegg til roflotiljen. Denne styrken gjorde at svenskene ikke klarte å besette Hvaler uten motstand. Men da de fleste hjemmeværende menn på Hvaler var gamle og hadde dårlige våpen og trening, ble det gitt ordre om å rømme bygda da fienden kom. I tillegg til flåtestyrken som var stasjonert rundt Hvaler, bygde man også flere faste kanonstillinger. Disse ble dekket med jord og stein og noen er fortsatt synlige i terrenget i dag. Da flåtestyrken forstod hvor overlegne svenskene var, trakk de seg tilbake nordover Skjærhaldfjorden i ly av nattemørket. Da svenskene oppdaget dette, var det for sent å innhente den norske flåten. Mens en del av den svenske flåten fulgte etter den norske, gikk resten av de svenske styrkene i land på Hvaler. Den svenske styrken ble da fortalt av sognepresten at det ikke var noen militære igjen på øyene, og at de ikke ville møte noen motstand. Svenskene herjinger på Hvaler ble derfor minimale. Bare enkelte steder ble det reist krav om erstatning. Enkelte steder betalte de til og med for det de fikk av mat og drikke. Bytte av brød mot kjøtt ble også gjort, for brød var det dårlig med på Hvaler. |
|||
 |
|||
| Kilder: - Inger Jensen: "Hvaler Bygdebok 1800 - 1940, Havet var leveveien" |
|||
|
Hvaler.Net | Tips og kommentarer: webmaster@hvaler.net |
|||
 |
|||
